Litt om meg og bloggen :o)

Jeg er hverken Martha Stewart eller Eyvind Helstrøm, ikke er jeg Cake Boss' ukjente søster eller Manuelas høyre hånd heller. Jeg handler på Rema, Kiwi og Svinesund, jeg bruker ikke Salma laks, men frossen First Price, og jeg synes pose-saus er helt okay. Jeg lager mat som smaker godt, men som ikke nødvendigvis ser veldig flott ut. Jeg lager ikke snobbe-mat med ingredienser du må i spesialbutikker for å kjøpe.
Jeg elsker å bake, men jeg er ingen konditor, jeg har ikke en gang vært på cupcake-kurs. Opp gjennom årene har jeg brukt tusenvis av kroner på bøker og utstyr fra Wilton, Cacas og Panduro, men jeg har slått meg til ro med at jeg rett og slett ikke evner å pynte og jåle til kakene mine. Men vet dere hva? Det har faktisk ikke så mye å si at kakene ikke er så flotte at du ikke aner hvordan du skal angripe dem når du får dem servert. Så lenge kakene smaker godt, blir de spist.
God fotograf er jeg heller ikke, men jeg har tro på at øvelse gjør mester, og jeg gjør så godt jeg kan.
Jeg har et lite, ganske upraktisk kjøkken, og jeg har ikke masse lekre boller, skåler, asjetter og dill-dall som kan gjøre presentasjonen i bloggen lekker. 
Men det jeg har i overflod er matglede! Ekte matglede. Jeg elsker å eksperimentere, prøve meg fram og ha det moro på kjøkkenet. På et kjøkken hvor det er lov å søle og grise, hvor oppvaska gjerne står til dagen etter, og i kjøleskapet står det alltid en kartong melk som gikk ut for en uke siden. 

Jeg har laget mat siden jeg var 8 år gammel, det startet med en omelett. Jeg hadde litt røkelaks i den, og ble nesten perpleks da jeg oppdaget at røkelaksen ble mye lysere og flakete når den ble varm. Hvem hadde trodd at røkelaks kunne forandre på seg?!? ;o)    Dette startet en uendelig nysgjerrighet på mat, matlaging og matvarer.

Jeg har opplevd to høydepunkt når det gjelder matlaging. I 1994 vant jeg årspremien i TV Norges "Det Glade Kjøkken". Juryen hadde besluttet at oppskriftene jeg hadde sendt gjennom hele året var de beste. Jeg var 18 år gammel, og egentlig er jeg fortsatt litt hes etter gledesskriket som rallet over hele Vestby den kvelden jeg fikk telefonen fra TV Norge. Premien var et Huseby Kjøkken, alt av hvitevarer, alle mulige elektriske hjelpemidler til kjøkkenet, kjeler, gryter, panner, kniver, fjøler og mat. MASSE mat :o) 
Mitt andre kulinariske høydepunkt opplever jeg så og si hver dag, når mannen min tar til seg for andre og mange ganger også tredje gang ved middagsbordet. Og for å svare på det du kanskje lurer på: Ja! Han har lagt på seg en del kilo de årene vi har holdt sammen. ;o)  

Så har du savnet en upretensiøs mat-blogg, blottet for snobberi, kjempedyre råvarer, ingredienser du aldri har hørt om eller behov for utstyr du ikke en gang visste eksisterte, ja da har du kanskje funnet en passende blogg her. Og velkommen skal du være! 
Her har du en blogg med løs snipp og glimt i øyet. En blogg uten behov for å vise fram de flotteste kreasjoner fra kjøkkenbenken, men for å gi litt inspirasjon i hverdagen, fra en helt ordinær og gjennomsnittlig  husmor. 
Og lurer du på noe i oppskriftene må du IKKE være redd for å spørre!!! Ingen spørsmål er uvelkommen her. 
Håper du kommer over noe du liker her, og fortell gjerne andre om bloggen om du liker den!
Varm hilsen
Fra
Renate